Inhuman innvandringspolitikk?

Da har man opplevd også det. Frp kritiserer Ap for å føre en for streng asylpolitikk! Nå har ulike partier, media og forståsegpåere lenge etterlyst en strengere innvandringspolitikk. Kanskje må man være forsiktig med hva man ønsker seg? For etter nå å ha fått det som ønsket, går kritikken motsatt vei. Ironisk nok.

Hva er problemet? Var ikke asylsøkerne som skal sendes ut helt som forventet? Var de ikke snyltere som kom hit for å utnytte velferdssystemet vårt? Var de ikke alle psykisk ustabile kriminelle? Som attpåtil får barn kun i et forsøk på å få bli i landet vårt?

Det fine med at noen av disse snylterne har fått barn, er at disse familiene dermed har blitt en del av lokalsamfunnet. Og dermed har det vanntette skottet fremmedfrykt mellom «oss» og «de» sakte forvitret. Vi mennesker er normalt grunnleggende skeptiske til alt som er nytt og fremmed. Og gjennom nettopp barna har lokalsamfunn over hele landet mistet noe av denne frykten. At dermed omtanken har spredd om seg i alle politiske leire – med unntak av Ap-ledelsen - er et godt tegn for integreringen i Norge! Kanskje er vi et skritt nærmere å fjerne nok et «vi» og «de»? Imagine...

Selektiv integrering

Som hjemme i fødselspermisjon fikk jeg i dag med meg den direktesendte pressekonferansen til PST. Det var i skrikingen til en som ikke ville sove vanskelig å få med seg alt, så usikker på hvem som sa det. Men en av karene i PST snakket som den selvfølgeligste ting i verden om at trusselbildet etter 22. juli er uendret, det er ennå ekstremistiske islamister som er vår fiende nummer én. Og som dermed krever ressurser (mer ressurser) fra PST for at de skal bevare Norge trygt og godt. Overvåkning og siling av informasjon er viktige elementer der.

PST beklager. Hva er uklart. På en presisering beklager de at de ikke fikk avverget 22. juli. Men de har i egne øyne ikke gjort noe feil, så nøyaktig hva som er beklagelig er uvisst. En eventuell trussel fra det ekstreme høyre kan ikke PST gjøre noe med. Der er det oppdragelse og oppvekst det kommer an på. Vi må møte denne trusselen med forebyggende tiltak.

Er det ingen i PST, regjering og ellers som ser det hårreisende riv ruskende gale i dette? Hvorfor skal en rebelsk muslimsk ungdom møtes med overvåkning, mens en rebelsk kristen ungdom skal møtes med forebyggende tiltak?

Jeg trodde vi var stolte av integreringen og menneskesynet vårt. At vi behandlet alle like uavhengig av etnisitet, religion og politisk ståsted. Det ser ut til at jeg har tatt alvorlig feil.

Grunnloven slår fast i § 2 at «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.» Det gjelder tydeligvis bare til en viss grad. Alle har retten til fri religionsøvelse, men dersom du bekjenner deg på feil sted risikerer du å bli behandlet på en annen måte.

Grunnloven slår også fast at «Ytringsfrihed bør finde Sted» og at «Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.»

Er det ikke snart på tide at «Statens Myndigheder» tar sitt ansvar på dette området? Slik at vi får en reell ytringsfrihet og en reell fri religionsutøvelse?

Rotløs opprørsk ungdom kan utgjøre en stor fare for både seg selv og andre. Men de bør behandles likt! Uavhengig av religion og etnisitet.

Kaotiske arbeidsforhold?

Totalrenovering på gang.

Foto: Privat

Jeg er bekymret for fremtidas norske bygningsmasse. Og lovpriser programmer som «Sinnasnekker'n» og «Byggebransjens cowboyer» – programmer som gjør at noen kanskje tenker seg om én ekstra gang før de tror de kan renovere halve huset på én time til ingen kostnad.

Da vi skulle kjøpe leilighet i Oslo for snart to år siden var planen vår å kjøpe noe som var inflytningsklart. Både jeg og samboeren min har totalrenovert hver vår leilighet tidligere og vet hvor mye jobb det er. Men vi så. Og så. Og så. Og så. Og konkluderte til slutt med at vi måtte kjøpe et oppussingsobjekt og gjøre hele jobben selv. Vi klarte ikke finne noe som så ordentlig ut, folk gjør nemlig de rareste ting med hjemmene sine.

Vi har en hærskare med folk som ønsker seg et hjem som mismatcher lommeboka perfekt. I jakten på interiørbladverdige rom gjør altfor mange slikt de ikke kan – og ikke burde gjort. Dersom de skulle innse egne begrensninger leier de inn folk. Da helst en polakk. Det er jo så greit når du kan ringe én person som kan alt. Og betale omtrent ingenting med god samvittighet – det er jo tross alt mye i forhold til hva de er vant til.

En stygg finish er ikke nødvendigvis krise for et hus. Men det man ikke ser med det blotte øye kan i verste fall gjøre drømmehjemmet om til et katastrofeområde og en dødsfelle.

I høst solgte vi vår strøkne leilighet i forbindelse med familieutvidelsen og kjøpte oss et hus i stedet. Vi regner med å totalrenovere også det. I tillegg skal vi bygge ut, og i den forbindelse forsøkte vi å legge ut deler av jobben på mittanbud.no. Selv om samboeren er bygg- og tømrermester og dermed kan gjøre mye selv så kjenner vi våre begrensninger. Spesielt når det gjelder tid. Vi kan dessverre ikke bygge oss flere timer i døgnet. Vi la ut 4 ulike jobber og fikk én henvendelse. Årsak? Jeg tror det har stor sammenheng med denne setningen nederst i anbudene våre: «Bedriften vi velger må ha ordnede arbeidsforhold og følge norsk lov- og avtaleverk.» Den ene som tok kontakt hørte vi ikke noe mer fra etter at samboeren poengterte det med ordnede arbeidsforhold.

Selvfølgelige koster det å benytte dyktige håndverkere. Men så er det også en grunn til at vi har håndverkere. Spesielt når det kommer til bygg hvor man skal leve og kunne føle seg trygg, ønsker jeg å være nettopp trygg. Jeg vil vite at jobben som er gjort er forskriftsmessig utført. At det ser skikkelig ut og at det er sikkert utført. Kanskje er vi – med svennebrev begge to – en utdøende rase, men jeg vil ikke spare når det kommer til hjemmet vårt. Har vi ikke råd får ting heller vente til vi kan få det gjort skikkelig.

For oss føles det ikke greit å leie inn en ufaglært arbeider svart. For det første undergraver vi egne lønns- og arbeidsforhold. For det andre undergraver vi yrket til samboeren min. Det er en grunn til at han har utdanning både fra skole og praksis for å kunne si at han er tømrer. En ufaglært arbeider som i tillegg er vant til en helt annen type bygg og en helt annen måte å jobbe på har ikke min tillit. Forsøk å ta en tur til et byggevarehus eller en elektrobutikk midt på dagen, det er innimellom et studie verdt. Og helt ufattelig at mange av disse karene som går rundt og spør om de enkleste ting, det er de som i hovedsak bygger og renoverer rundt i dette rare landet. Hvor vi heller bruker pengene på en tur til Gran Canaria enn på å leie inn dyktige håndverkere.

Og for ordens skyld: Jeg er ikke i mot utenlandske arbeidere. Det jeg er i mot er at ufaglærte skal utføre jobben til faglærte. Og jeg er i mot at utenlandske arbeidere skal tjene mindre enn norske arbeidere. Husk at når du leier inn bygningsarbeidere er du lovpålagt å lønne de etter norsk tariff! Det har ingenting å si hvor de er ansatt eller om de organiserte – de skal ha norsk lønn.

Puss gjerne opp hjemme. Men betal ordentlig og få jobben gjort på en skikkelig måte!

Ja til Lysbakken!

Foto: Arun Ghosh

Det er ingen unnskyldning for hva som har skjedd i Lysbakkens departement, og han har hatt ansvaret den senere tid som minister. Men noe sier meg at dette er toppen av et isfjell som har vart mange år. I de fleste departementer og under samtlige regjeringer. Så skal noe granskes, bør alle granskes. Og det bør da også sees på hva som har vært praksis tidligere. Kanskje derfor opposisjonen er forsiktige med å bruke K-ordet?

Jeg så en meningsmåling for to dager siden som viste at 51 % av det norske folk mente Audun har gjort en dårlig jobb. Vel, med tanke på at 96 % av det norske folk ikke vil stemme SV synes jeg det er gode tall. At over 20 % syntes han har gjort en god jobb når kun 4 % liker SV vil jeg kalle svært bra og ikke en krise for partiet.

At VG, Dagbladet og TV2 er kritiske til Audun er etter mitt syn mer et tegn på at han er den rette mannen for å bygge et nytt, bredt venstreparti enn et tegn på at han bør forsvinne ut av norsk politikk. Det ledervalget i SV i stor grad dreier seg om er nemlig ikke bare et personvalg, men også et veivalg for hvor SV skal videre. Til de som har ytret at det kun er kosmetiske forskjeller på Holmås og Lysbakken, kan jeg bare si at de har satt seg svært lite inn i saken. Holmås ønsker seg et tydeligere nisjeparti og ønsker å gjenreise SV som Miljøpartiet. Lysbakken ønsker derimot å bygge et bredt venstreparti.

Og nettopp derfor ønsker jeg så sterkt Audun Lysbakken som ny leder for SV. I den kaotiske situasjonen den vestlige verden står overfor har vi behov for et sterkt venstreparti med en hånd på makten. Dagens kriser møtes over hele Europa med mer av feil medisin; større gjeld, privatisering, kutt i lønninger og fjerning av stillinger samtidig som demokratiet blir satt til side. Alt sammen for å redde bankene og bedriftene som har skapt krisen. Hver femte europeiske ungdom går uten jobb – mange av disse med lange utdanninger, dertil hørende lån og knuste fremtidshåp. Fødselstallene stuper.

Og dessverre er ikke Arbeiderpartiet med makt alene en garanti for at vi unngår disse tilstandene i vår lille boble. Markedsøkonomene har et godt grep om det som en gang var arbeidernes parti, derfor er utbryteren SV det naturlige loddet på vektskåla for å holde regjeringen på rett kjøl. Kristin Halvorsen har gjort en kjempejobb med å få SV i regjering, og hun har bevist for hele landet at partiet er styringsdyktig. Nå er det på tide å styrke partiet og å synliggjøre at SV har gode svar på mer enn skole og miljø. Aps sololøp i vikarbyråsaken er et godt eksempel – vi må ha et sterkt SV!

Derfor: Jeg krysser alt jeg har for at Audun Lysbakken klappes inn som ny leder. Og når det skjer er jeg klar for å være med på å bygge et nytt, sterkere sosialistisk venstreparti!