Anstendighet – eller halshugging?

Jeg trodde lenge internett ville bety åpenhet – at det ville bli lettere å kommunisere med omverdenen. Og at det ville bli lettere å finne informasjon og holde seg oppdatert.

I stedet har det blitt en svært mørk og skummel skog, hvor du kan ane at det ulmer rundt deg. Mennesker som vil deg vondt skjuler seg hvor du minst venter det, og tør du bevege deg utenfor ditt eget lille opplyste telt risikerer du å bli stukket i ryggen.

Hva i all verden skjedde med oss?

Foto: US Forest Service, Thomas Iraci

Selv jeg forstår at ikke alle rundt meg kan være enige med meg. Men aggressiviteten og den manglende empatien som råder på nettet skremmer meg. Og den er selvforsterkende. Det er ikke mange som tør å ta til motmæle. Det er liksom ikke verdt det. Men hva skjer da? Jo, da tror alle at det som hevdes er sant. At «alle andre» mener det samme. At menneskeverd og likhet er noe «den politisk korrekte venstresida, kommunister, den korrupte pressen» og så videre står for. At det å hevde helt åpent at mennesker bør drepes er greit. Det er ikke greit!

Jeg har stort sett blokkert min Facebook for de mest usaklige og utagerende menneskene. Men skal jeg være «sosial» på nett, kan jeg ikke blokkere alle. Og disse menneskene finnes overalt. Jeg kan ikke velge helt fritt hvem jeg vokste opp med, hvem jeg er i familie med eller hvem jeg har rundt meg. Eller hvem disse igjen omgås.

Så jeg velger stort sett det enkleste jeg også. Jeg holder kjeft. Selv om jeg innimellom blir så fortvila og sint av hva andre finner på å lire av seg, at jeg har mest lyst til å melde meg ut av hele samfunnet. Flytte langt inn på fjellet eller til en øde øy. Slippe alt det sinnet og hatet som florerer.

Hvordan skal det gå med oss som samfunn?

Hvorfor er hatet så sterkt?

De fleste skjønner at når de ønsker å si noe, og føler at de må begynne setningen med «jeg er ikke rasist, men», så er det noe som skurrer i det du skal si. Kall en spade for en spade! Er du rasist, så er det din sak. Men vær nå i alle fall ærlig og tøff nok til å innrømme det!

For hva er rasisme? I følge Store norske leksikon er moderne rasisme å mene at mennesker med en annen kultur er av mindre verdi enn andre. Rasediskriminering er å nekte individer eller grupper de samme muligheter og rettigheter som andre nyter godt av i et samfunn på grunnlag av biologiske eller etniske kjennetegn, religion, nasjonal opprinnelse eller andre egenskaper som kan gi opphav til raseforestillinger.

Ringer det noen bjeller?

Vi er opplærte til at rasisme er fy. At diskriminering er fy. Og dermed ser det ut til at alle tar avstand fra å identifisere seg med disse begrepene – selv om det de faktisk sier kan være både rasistisk og diskriminerende! Kanskje føler du deg bedre da? Kanskje er det rettferdiggjørende når så mange andre sier det samme – da må det jo være greit?

Vi har en gutt på snart fire. Han går i barnehagen. I hans verden er det andre sier sant. Og om andre gjør noe, kan han også gjøre det. – Hvorfor slo du? – Fordi han store gutten slo! – Hvorfor sier du drittunge? – Fordi han sa det.

Men han er fire år. De voksne som driver på slik er ikke fire år. De går ikke i barnehagen. Og jeg tror manges foreldre ville vært like opprørte som det jeg blir på hvordan 4-åringen kan være mot andre. Men han har foreldre som sier fra, og han har barnehageansatte som sier fra. – Nei, det er ikke greit å slå. – Nei, selv om han sier at hun er dum, så behøver ikke det være sant. – Nei, vi svarer ikke andre sånn. – Nei, du må ikke gjøre det bare fordi han sier det. Du kan tenke selv.

Hvordan oppdrar man voksne? Hvordan får man de til å forstå at alle de har rundt seg også er mennesker? At nettet ikke er en fantasiverden, men et sted hvor virkelige mennesker leser og forstår det som sies? At den oppdragelsen man en gang fikk, gjelder også der?

Jeg tviler på at så mange for eksempel stolt ville vist sin tante midtsiden i Playboy. Vel, da bør du kanskje ikke gjøre det på Facebook heller om du har din tante der. Og synes du det er greit at mennesker på flukt fra krig drukner, så ville du kanskje ikke stilt deg opp på torget i byen og ropt det til alle? Vel, la være å gjøre det på Facebook også. Selv om det «bare er på din private side». For tenk etter litt. Har du kanskje «bare» 200 venner? Det er en viss fare for at det er betydelig mange flere enn hva som ville hørt deg på torget.

Baserer du all din kunnskap på nynazistiske nettsider? Eller blogger eller facebook-grupper av typen «Norge for nordmenn» og «Norge fritt for islam»? Har du i det hele tatt sjekker hvem som står bak, eller hvilken agenda de har, de som driver sidene du linker til? Det er lov å være kritisk til hva som hevdes. Jeg kan legge ut en bloggpost om at månen er rosa. Jeg kan til og med lage et bilde av en rosa måne for å bekrefte det. Men det gjør ikke saken mer sann.

Vis medmenneskelighet! Og tenk litt – hvordan ønsker du selv å bli møtt av de rundt deg? Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg. Og synes du at noen fortjener mindre enn deg selv fordi de kommer fra et annet land eller har en annen religion så bør varsellampene begynne å blinke. Hva i all verden får deg til å tro at du fortjener så mye bedre?