Med livet som innsats

Som alltid etter en tur på veiene i og rundt hovedstaden vår undrer jeg meg over kjørekulturen blant oss. Middelaldrende menn er de desidert verste. Tenåringsgutter en god nummer to. Egentlig like ille i trafikken – men førstnevnte burde vite bedre etter noen år på veien.

Det hadde holdt lenge med to filer her til lands. Dersom det er tre er det nemlig ingen som tar ydmykelsen det tydeligvis er å ligge lengst til høyre – selv de som krabber seg avgårde insisterer på å ligge i midten. De eneste som legger seg helt til høyre er de som har det aller travlest. Noe som medfører svært farlige situasjoner dersom noen har kjørt forbi i venstre fil og legger seg mot midten samtidig som disse idiotene fra ytterste høyre finner på å legge seg inn. Noe jeg lenge har fryktet og som skjedde sist vi kjørte ut av Oslo. Dersom det hadde blitt en kollisjon hadde den vært svært alvorlig og både vi, tullingen fra ytterste høyre, bilen i midten vi begge kjørte forbi pluss nok en god del flere (det var tett trafikk) hadde vært historie. Marginene er små i 100-sonen.

I tillegg har du disse som ikke har respekt for sirener og blålys. En dag på tur ut av byen midt i rushen stod flybussen i brann et par hundre meter foran oss og skapte full stopp på E6. Det første utrykningskjøretøyet kom seg greit frem på den brede veiskuldra. Neste fikk store problemer – da hadde flere vanlige bilister forsøkt å kjøre etter på samme sted. Det tredje brukte laaaang tid på å kjøre i sikksakk.

I dag var det en ulykke i Ekeberg-tunnelen ikke lenge før jeg kom. For det første la enkelte biler seg ut i venstre fil. Like foran en ambulanse som kom med blålys og i tillegg blinket kraftig med langlysene sine. Nærmere ulykkesstedet var det skiltet at den ene filen var stengt. Likevel la biler seg ut i denne fila for å forsøke å passere køen der. Selv om de så blålysene lenger fremme fra ambulansen som var kommet frem til ulykkesstedet. Noe som igjen skapte store problemer for de to neste ambulansene som kom.

Forhåpentligvis var ikke de ekstra sekundene og minuttene som gikk tapt avgjørende for de involvert i ulykken. Men hvordan tør de som har det så innmari travelt gamble på det? Hvordan kan de vite at de ikke i sin travelhet har vært en del av de marginene som gjorde at de involverte i ulykken ikke overlevde?

Jeg skjønner ikke hvorfor nordmenn som er så lovlydige ellers oppfører seg som komplette idioter i trafikken. Ble ordinær folkeskikk og respekt for andres liv glemt idet førerkortet ble mottatt? Én ting er at de kan skade seg selv. Det verste er at de kan skade andre. Kun i et forsøk på å spare noen usle sekunder på vei hjem setter disse alles liv i fare.

Ja til mer både synlig og usynlig politi på veiene!