Ansvarsfraskrivelse med stor A

Stortinget – et sted hvor opposisjonen klekker ut måter å få medieoppmerksomhet.
Foto: Wikimedia Commons/Alexander Ottesen

Gjørv-rapporten viser på en relativt grundig og nøktern måte til ulike problemer. Dels til alvorlig systemsvikt. Og det kanskje beste av alt; de kommer med en god del konkrete forslag til hvordan ting etter deres syn kan forbedres.

Opposisjonen har nok med en viss skrekk sett hvordan Stoltenberg har stått frem som en sterk leder etter 22/7 – og de har ikke helt ant hvordan de skulle angripe han eller regjeringen. Det at bomben var et direkte angrep på Arbeiderpartiet og venstresiden har gjort situasjonen vanskelig for opposisjonen. Som har måtte være varsomme med hva de har kunnet si. Ap har vært i sjokk, Frp har vært tause (de som har ytret seg har stort sett blitt hysjet på) – og Høyre (!) er blitt rekordsterke.

Gjørv-rapporten knuste stillheten, og nå værer opposisjonen blod. Særlig Frp har et sterkt behov for å komme på banen. De begynner å få dårlig tid til å hanke inn igjen alle stemmene de har tapt før valget. Og de står i en særstilling i forhold til rapporten; de er det eneste stortingspartiet som ikke har sittet i regjering. Dermed kan de fraskrive seg alt ansvar i forhold til de systemsviktene som kritiseres.

Høyre derimot sitter i glasshus. Sammen med de andre opposisjonspartiene. Det som kritiseres i rapporten er nemlig ikke noe én regjering er ansvarlig for. Selv om den nåværende har sittet lenge. Problemene er mye mer omfattende og går mye lenger tilbake i tid. Bl.a. var det ikke Stoltenberg og de rødgrønne som regjerte etter alle gjennomgangene i etterkant av 9/11. 

Det er heller ikke slik – selv om Frp ser ut til å tro det – at de kan fraskrive seg alt ansvar. En del av jobben med å sitte i opposisjon, og få betalt av staten, er nettopp å holde et øye med hva regjeringen foretar seg. En jobb Frp etter såpass mange år i opposisjon burde ha lært seg. Jeg hørte i går på nyheten en sentral Frper i forbindelse med en diskusjon om Gjørv-rapporten uttale at vi på grunn av åpnere grenser måtte skjerpe sikkerheten. Beklager, men her ser ikke jeg koblingen. Gjerningsmannen 22/7 har da ingenting med åpnere grenser å gjøre?!?

Ketil Solvik Olsen skapte i går overskrifter med sine uttalelser. Noe av det han sa til Stavanger Aftenblad var at de borgerlige partiene har en langt bedre gjennomføringsevne med mindre avstand mellom retorikk og reell politikk. Og at regjeringens forhold til fagbevegelsen er en årsak til at det gikk galt. Siv Jensen er også på banen og krever at uavhengig av hva det gjelder, må det gjennomføres. Nå. Altså; noe må gjøres. Momentant. 

For det første ønsker ikke jeg at tunge, viktige systemer som vi bygger vår trygghet og frihet på skal endres i en fei på grunn av én ekstrem gjerning. Ja, det ble avdekket store feil eksempelvis i politiet. Men skal det skje store endringer må de være gjennomtenkte. Ellers risikerer vi å få et system med andre store feil. Vi kan heller ikke endre loven eller gjøre andre gjennomgripende endringer med tanke på én mann. 

For det andre viser Solvik Olsen partiets sanne ansikt når han på en slik måte stempler fagbevegelsen. Undertonen er at alt som har å gjøre med fagbevegelsen er feil og delvis korrupt, og arbeiderne er de som bør ha minst å si i forhold til arbeidet sitt. Politiets fellesforbund er en fagforening, men den har absolutt ingen bånd til Ap. Her har ikke Solvik Olsen gjort hjemmeleksa si – alt av fagbevegelse hører ikke inn under LO som har sterke bånd til Ap. Men uavhengig av hvilket politisk ståsted eller ei Politiets fellesforbund har, er det etter mitt syn grovt krenkende å påstå at politiet selv og deres tillitsvalgte er årsaken til feilene som ble begått 22/7. Skal vi sette politiet til å se etter vår sikkerhet, men ikke anta at de selv har noen som helst anelse om hvordan ting bør være? Skal den enkelte politimann virkelig styres etter hva det regjerende politiske parti måtte finne for godt?

Jeg vil ha en sterk stat som tar vare på min rettssikkerhet og min frihet. Uavhengig av hvem som styrer landet. Jeg vil ikke ha en stat som styres etter gjennomgripende reformer fra valgår til valgår for å sikre velgeres gunst. Kanskje landet like gjerne da burde styres etter VGs InFact-målinger?