Student og mamma

Jeg har vært (og er forsåvidt) i den priviligerte situasjonen at jeg har samboer, eget hus, egen bil, ikke altfor mye lån (vel – jeg ser ikke de i nettbanken for samboeren står som hovedlåntaker selv om vi er like ansvarlige), en godt betalt jobb ved siden av studiene som jeg trives i, innimellom fire besteforeldre bosatt ganske nært oss. I det hele tatt. Veldig heldig i forhold til mange andre studenter som er mødre.

For å illustrere kan jeg nevne at i god tid før jeg ble gravid med Sebastian var jeg til rådgivertime på Blindern for å finne ut hvordan man kunne gjøre det rent praktisk i forhold til eksamener og lignende ved en graviditet, samt i etterkant. Rådgiveren var litt småsjokka, for hun hadde ikke vært borti noen som kom dit før de ble gravide før.

Generelt; ting har vært godt planlagte her i gården, i alle fall så planlagte som er mulig. Må nok innrømme at jeg er perfeksjonist. På alle områder.

Vi hadde regnet med å få plass i en studentbarnehage i høst. Vi fikk Sebastian etter den magiske grensen, så var usikre på hva vi ville få i kommunen. Vi fikk ikke plass i studentbarnehagene. Men heldigvis bor vi ikke i Oslo lenger, så vi fikk full plass i lokal barnehage.

Alt burde gå bare finfint. 

Den variabelen jeg ikke hadde tatt med i regnestykket mitt, var søvn. Som ser ut til å klusje til hele regnestykket og gjøre det komplett uforståelig. Det henger et tynt håp i at jekslene på magisk vis detter på plass og får det til å gå opp. Hvis ikke må nok perfeksjonisten innse at ikke alt kan bli like optimalt som tenkt. Og ta til takke med noen lavere karakterer i alle fall de første semestrene.

Jeg har gått på jobb etter å ha sovet omtrent ingenting, og det går alltid på et vis. Du fungerer kanskje ikke optimalt, men det går. Det derimot å sette seg ned å lese, forstå og huske tungt pensum etter altfor få timer søvn er helt håpløst. Alternativet er å bruke noen av timene mens vår lille terrorist er i barnehagen til å sove. På bekostning av tid til å lese. Som er vanskelig å ta igjen når han hentes, fordi da vil jo gjerne han ha litt mammatid.

Ikke er søvnmangel gyldig utsettelse av eksamen heller. På en måte naturlig. Men likevel. Forsåvidt, på juss er det uansett et dårlig alternativ, fordi utsatt eksamen vil si å ta eksamen ved neste semesterslutt. I tillegg til de eksamenene som da må tas. Dersom man da får tatt de og fulgt de fagene man skal – når man mangler det faget man ikke har fått tatt. Og så blir det rot med lånekassa når man et semester kanskje bare har 10 studiepoeng og neste tar 50 studiepoeng. I alle fall om de 10 er på våren, og man tar de 50 på høsten.

Kort oppsummert; det å «late seg som student» mens man har en bitteliten gutt er ikke så lett som man kanskje skulle tro. I alle fall går det ikke så greit som jeg hadde håpet. De beste forsetter om å jobbe lite og lese mye hjelper lite når man generelt får lest lite – og drømmer om en hel natts søvn.

……zzzZZZzzz.........