Rolleskifte i medieverden

Aviser har i medieverden vært de gamle, traurige som ikke helt har innsett at deres tid er over. Som avismenneske er jeg ikke helt enig i det. Og må innrømme jeg ble glad da jeg så at TV2 nå forsøker å tilkjempe seg den plassen.

Det er nettet som har gjort at folk har endret sine avisvaner. Kanskje ikke så rart når du får omtrent akkurat det samme på nett, oppdatert, hele døgnet – helt gratis. Jeg synes det er rart at TV2 skal være blitt tatt så på senga av at nettet har gjort at også TV-vanene har endret seg. Og at indirekte statlige Canal Digital ser ut til å være mer fremsynte.

I skoleåret 99/00 befant jeg meg i Dominikanske republikk, hvor påvirkningen fra USA er stor, særlig gjennom alle de amerikanske kanalene. For meg fra Norge som da kun var vant til 5 minutter reklame mellom programmene, var det et lite sjokk å se TV hvor det var så ekstremt mye reklame. Det demret plutselig for meg hvorfor du i amerikanske serier hele tiden blir fortalt hva som skjedde før reklamen – det er ikke så lett å holde på oppmerksomheten når det du vil se blir avbrutt omtrent hvert 10. minutt.

På årene som er gått siden da har de norske mediene, TV2 og TV Norge, tatt gigantiske sprang i samme retning. Det er dog ennå en lang vei til peruanske tilstander. Jeg tror alle her kan leve med at når TV2 viser fotball er mesteparten av pausen reklame. I Peru hadde de reklamepauser også midt i kampen (selve kampen blir bare forminsket til et bittelite hjørne av skjermen) – og i nyhetene (!).

Men selv om reklametingenes tilstand kan bli verre, tror jeg flere enn meg heller dropper programmer eller tar opp for å kunne spole over. Og når du ikke ser på TV direkte, men kun følger med på enkelte serier, hva er da strengt tatt poenget med å betale for en TV-kanal? Da kan du like gjerne kjøpe serien. Eller benytte en av de nye tjenestene som kommer til Norge hvor du kan se på det du ønsker, når du ønsker – helt lovlig. I motsetning til det som vel har vært den mest utbredte måten å se serier på; ulovlig nedlastet via nett.

Canal Digital ser ut til å ha forstått at folk ønsker å velge selv. Dersom de skal ha en fremtid, uten å miste altfor mange kunder til Netflix og HBO, må de endre sin måte å tilby TV på. Det er ikke noen fremtid i å tviholde på at folk skal betale for en haug med kanaler de ikke ser på. Kanaler som i tillegg er fulle av reklame.

Jeg hører til blant de som ikke en gang ser på TV2s hovedkanal mer. De siste årene har jeg kun sett Frustrerte Fruer der – tatt opp så jeg har kunnet spole over de ekstremt lange reklamepausene (de var ekstra lange som en følge av mange seere). Innimellom om vi blar mellom kanalene (eller det vil si; ser på TV-programmet) finnes det ting på TV2 jeg kanskje kunne sett. Men å se noe «live» der er ikke aktuelt, det har jeg ikke tålmodighet til. Og det skal litt til å ta noe opp – da vil jeg vite det virkelig er bra og verdt å bruke tid på.

Nøyaktig hvorfor TV2 er så redde for sine nye kanaler klarer jeg ikke å se. Her snakker vi om en kanal som kjempet seg frem fordi det skulle bli fri konkurranse i TV-verden. Var det kun fri konkurranse mot NRK? Det hadde vært veldig fint om vi som lager aviser kunne krevd at Rimi måtte selge avisa vår til alle sine kunder. Men alle skjønner at det hadde vært tullete. Akkurat som det ville vært tullete om vi skulle krevd av Apple at alle med iPad måtte abonnere på vår iPad-utgave.

Jeg ønsker TV 2 velkommen inn i vår verden. Selv om det er litt tidlig å entre pensjonistenes rekker allerede som 20-åring.