Osloboere uten folkeskikk

Etterhvert begynner det å bli noen steder jeg har tatt t-banen. I farta kommer jeg på Madrid, Paris, Santiago de Chile, Buenos Aires og Caracas – i tillegg til Oslo som dette handler om. Gjett hvor de er flinkest? Caracas, en by hvor det meste er kaos, hvor fattigdommen er stor og man egentlig forventer at det å ta t-banen skal være et mareritt har de en køkultur og høflighet vi kunne lært mye av. På perrongene er det tegnet opp «kølinjer» på bakken som folk stiller seg opp i, de venter der høflig til alle har gått av før de så pent går inn på banen.

I motsetning til dette, i «siviliserte» Oslo, er køkulturen så dårlig at Ruter (selskapet som har all kollektivtrafikken i hovedstaden) med jevne mellomrom må kjøre kampanjer for å få folk til å oppføre seg. Uten at det hjelper nevneverdig – for mange er det vanskelig å forstå at man må slippe folk av før man kan skvise seg selv inn. Problemet med dette er at t-banen blir unødvendig forsinket, ei heller er det særlig behagelig å bli klemt inn i vogna. Følelsen minner litt om når jeg var 8-9 år og var med på Altas største loppemarked; de godt voksne med de spisseste albuene skremte lille meg ganske godt i sine iherdige forsøk på å komme seg inn døra – samtidig.

Et annet fenomen er blikket til de som er så heldige å ha fått seg sitteplass. Det å stirre iherdig på et punkt for ikke å ha sett den gamle mannen som står rett foran seg er en egen kunst de aller fleste som bor her ser ut til å beherske. Det er rett og slett fascinerende hvor intenst noen klarer ikke å se de man normalt ville latt sitte. Krykker, alder og/eller store mager (med gjerne tilhørende bekkenproblemer) er noe man ganske enkelt ikke ser. Nå vil jeg gjette på at en stor andel av disse personene som er så innbitte på å få sitte de ti minuttene eller kvarteret t-banen bruker på å frakte de hjem, har en jobb hvor de sitter i ro hele dagen. Det er tross alt en god del kontorister i sentrum. Mine antakelser bygger også på det faktum at svært mange av disse er dresskledde.

Det jeg lurer på er hvor denne massen mistet folkeskikken sin? De gangene man hører noen møte på kjente eller snakke (altfor) høylytt i mobilen, avslører dialekten at de færreste kommer fra Oslo. Er det ren massesuggesjon – eller er det greit å oppføre seg som en hestkuk når man befinner seg på bortebane?