Pappakvoten til besvær?

Foto: Privat. Kan ikke benyttes av andre.

Jeg må ærlig innrømme at før jeg fikk Sebastian i november har foreldrepenger, fedrekvote og alt annet som hører med vært noe jeg har brydd meg fint lite om. Og kunnet så godt som ingenting om. Men nå etter å ha lært om disse tingene og opplevd de selv har jeg en ting å si til de som klager på ordningene: Slutt!

Vel, det er én ting det går an å klage på. Og det er at det er Nav som styrer disse pengene, noe som vil si at man må ha kontakt med deres svært lite serviceinnstilte byråkrater. Men bortsett fra det kan jeg ikke se noe galt i verdens beste stønadsordning. For det er nemlig det det er.

I 47 uker kan en av foreldrene gå hjemme med 100 % lønn (inntil 6G) betalt av staten. Staten betaler deg for å gå hjemme med eget barn i et helt år! De resterende 5 ukene er ferie for de som har en tariffavtale, så ja, det er et helt år. Et helt år hvor det eneste du skal gjøre er å bli kjent familiens siste tilskudd og gi en tryggest mulig start på livet.

Jeg er innmari lei av å høre på de som klager over fedrekvoten fordi de ikke får «brukt den opp». Er du i en situasjon som gjør at du ikke har mulighet for å være hjemme med eget barn i de 12 ukene som er satt av til far slik at også han skal knytte bånd til barnet og bli en del av hjemmet, vel så får du ikke det. Det er et gode du ikke får benyttet, men det er også alt. Det er som å klage over at du ikke får brukt opp egenmeldingsdagene. De er også et gode vi har, men det er ikke noen selvfølge at de skal «brukes opp».

Og ja, det er nødvendig med en egen fedrekvote. Vi mødre vil nemlig stort sett i størst mulig grad være lengst mulig hjemme med barna våre. Og er ikke villige til å dele den dyrebare tida med fedrene. Derfor er det nødvendig at far har en egen kvote. Min samboer synes det er ganske morsomt at det kun er 9 uker som er forbeholdt meg, mens hele 12 uker er forbeholdt han. De 9 ukene til meg er i forbindelse med fødselen og nødvendige av mer medisinske årsaker. De 12 ukene til han er nødvendige fordi jeg er ganske egoistisk – hadde ikke de vært der så må jeg nok tørre å si at han ikke hadde fått noen permisjon.

Men la oss si at han hadde hatt et eget firma og ikke hatt mulighet for å ta sine 12 uker. Selvfølgelig hadde det vært fint om jeg kunne fått 12 uker ekstra. Men realitetene i arbeidslivet og i hjemmet krever at de er forbeholdt far. Med de unntakene som foreligger. Dersom far er syk og avhengig av hjelp, dersom mor er alene med omsorgen eller dersom far ikke har vært i inntektsgivende arbeid vil fars kvote overføres til mor.

Det er også et krav at mor ikke går hjemme i hælene på far og barn, men er i jobb, studier eller lignende. Hele poenget med fedrekvoten er nemlig at far skal få oppleve å være omsorgsperson nr. 1 i hjemmet. Han skal ha kontroll på når det er time på helsestasjonen, hva barnet spiser, hvilke klær som passer (barnet – ikke nødvendigvis sammen) og ikke minst ha huset ryddig og middagen klar til mor kommer hjem. Eventuelt ha kontroll på alt rotet i huset og en grandiosa i ovnen. Men for noen uker er det far som skal være nestkommanderende i huset. Direkte under kommando til toppsjefen som nærmer seg et år.