Papiravisene for fall?

Da er nye opplags- og lesertall klare. Ikke overraskende viser de nok en gang nedgang for papiravisene. Nisjeavisene Klassekampen og Dagens Næringsliv går (som normalt de siste årene) frem og er fjorårets klare vinnere. Tabloidredaksjonene river seg nok i håret igjen. Og undrer seg over hva de gjør galt. Dagbladet flater endelig ut etter dramatiske fall tidligere år – kanskje ser de potensialet i flere saker om Dagbladet? Slik som «sånn dekket Dagbladet Japan» (kun få dager ut i katastrofen).

Jeg tror forklaringene er enkle. Klassekampen og Dagens Næringsliv er etter min mening landets beste aviser. De leverer gode, velskrevne saker. Og de er lange. Her er det ikke snakk om mest mulig tittel og bilde, med en liten sak til. Begge avisene er svært teksttunge. I tillegg leverer de egne saker uten å hive seg på bølgene som går.

Og vanskeligere enn det tror jeg ikke det er. I dag får vi dekket vårt behov for øyeblikksnyheter, skandaler og lignende via nett og til en viss grad via kveldsnyhetene på TV. Små snutter, løpende oppdateringer, bilder også videre gjør seg best der. Noe tabloidene nok i størst grad har fått merke. Og deretter region- og lokalavisene. Ikke minst regionavisene som i stor grad har latt seg inspirere (underlig nok) av de fallende tabloidene. De rendyrkede lokalavisene har stort sett gjort det greit, men så har også de fleste hatt dårlige nettsider og det viktige stoffet med dødsannonser, gifte og nyfødte.

Papiravisene har slitt med å finne seg selv etter at det store, skumle internettet gjorde sitt inntog. Men om 50 år tror jeg ennå avisartikler gjør seg bedre på museum enn for eksempel et slikt blogginnlegg. Det som er trykket på papir kan være varig. I motsetning til slikt vi skriver på nett som skifter like ofte som humøret til den som skriver. Jeg håper bare avismangfoldet består. At avisene snart begynner å forstå hva leserne ønsker. Og at kvaliteten som må leveres på papir ikke lar seg løse ved uendelige nedskjæringer. Jeg er ikke alene om la meg irritere av dårlige skrevne artikler – fulle av skrivefeil.