Et trusselbilde i endring

Under den kalde krigen ble venstresiden og de med tilknytning til kommunistiske land utsatt for utbredt overvåkning av myndighetene over hele den vestlige verden. I ettertid har det vist seg at «faren» var kraftig overdrevet og at overvåkningen hadde tilnærmet null effekt på det generelle sikkerhetsnivået.

Jeg har vært flere turer til Russland, og ankom Miami omtrent rett fra Cuba. Uten å vite at for å bytte fly, som var det eneste jeg skulle i Miami, måtte jeg ha visum for å reise inn i USA. Det sier noe om hvordan trusselbildet har endret seg for vestens vaktbikkje; jeg fikk ingen spørsmål i passkontrollen og kunne gå rett inn i USA etter å ha fått visum på stedet. Min venninne som var med meg derimot, som har asiatisk utseende men er norsk statsborger, ble gjenstand for en mye grundigere utspørring og brukte svært lang tid gjennom den samme kontrollen.

I ettertid har jeg studert arabisk og Midtøsten. Og lurer på hvor raskt jeg ville gått gjennom nå. Hadde ennå den hvite huden min vært nok til å unngå problemer?

Det siste årets nyhetsbilde burde være et bevis på at overvåkningen og unntakslovene som følger av «krigen mot terrorisme» nå bør fjernes. Vi kan ikke sikre oss mot terrorisme like lite som vi kan unngå en trafikkulykke. Vi kan ta noen grep, ja. Men vi klarer ikke garantere for absolutt trygghet. Hvor mye er vi villig til å ofre i forsøket på det?

Vi har sett at en hvit, etnisk norsk nordmann har utført et verre terrorangrep enn noen kunne forestille seg. Vi har sett at en hvit, etnisk norsk nordmann har trent sammen med Al Qaida. Allikevel er de som i hovedsak rammes av stygge blikk, overvåkning og strengere sikkerhetskontroller ennå de med arabisk utseende. En undersøkelse nylig viste at svært mange norske ungdommer ser mørkt på å få seg jobb etter endt utdanning. Årsak; de har foreldre eller besteforeldre som har innvandret til Norge samt et etternavn som ikke høres «norsk» ut.

Jeg håper de tar feil. At vi har kommet lenger enn som så; at vi kan bevise at vi alle er «vi» i dagens Norge.

En fare for demokratiet

Den uttalte trusselen mot den vestlige verdens levemåte og demokrati er islamske fundamentalister – for mange vil det si muslimer generelt.

Det ingen snakker høyt om er at mens arabere over hele Midtøsten demonstrerer og risikerer livet for demokrati avsettes demokratiet i Europa. Lovlig valgte regjeringer blir satt til side for teknokratier. Valgregler endres rett i forkant av valg for å sikre «riktig» valgresultat. Trusler uten rot i virkeligheten brukes for å påvirke befolkningen til å velge «rett».

Statenes aksjon for å redde Europas banker og finansmiljøer betales nå av en generasjon som går tapt og europeere som kastes ut av sine hjem. Sosiale nødnett forsvinner. Lønningene senkes. Oppsparte midler, pensjoner og fremtidsdrømmer knuses under mantraet om å redde euroen og å opptre forsvarlig.

Hva har disse menneskene gjort som er så uforsvarlig? Over 50 % av greske og spanske ungdommer er arbeidsledige – er det fordi de er så late og uforsvarlige? Hva skjer om noen år når disses barn skulle bidratt til samfunnet – barn som ikke blir født fordi de unge ikke har mulighet til å etablere seg? Hva gjør det med en generasjon som får sin fremtid så brutalt ødelagt?

Dersom Europa virkelig skulle «redde» disse landene burde de først satt seg ned og sett på hvor mye gjeld som er legitim – før de krever at noen som helst må betale. Deretter kunne de sett på utvei – en som ikke raserer livene til millioner av europeere og gjør krisen blir verre.

Det er nemlig ingen automatikk i at gjeld skal innfris. Vi må også se på hvorfor et land har gjeld. Som et godt eksempel betalte Haiti til langt inn på 90-tallet ned på sin gjeld til Frankrike. Hvorfor? Frankrike krevde erstatning fra Haiti når slavehandelen ble forbudt. Til slutt ble gjelden slettet – ingen har i dag problemer med å se hvorfor. Det vi heller lurer på er hvorfor den ikke ble slettet tidligere.

Kanskje må noen land gå konkurs for å kunne gjenreise seg. Ganske enkelt gjøre som Island og koble ut resten av verden for en periode. Vi burde latt bankene gå konkurs – men nå er det for sent å angre på kausjoneringen. Jeg krysser fingrene for at bankenes millionbonuser ikke skal ødelegge ennå mer for mine jevnaldrende i sydligere deler av Europa. Og må innrømme at jeg priser meg lykkelig for å kunne bo i Norge – som er et av verdens beste land å bo i.

En tilregnelig utilregnelig

Når en straffbar handling begås skal en syk person behandles – mens en person som er frisk skal straffes. Men hvor går skillet i rettslig forstand? Er handlingen i seg selv nok til å definere om en person skal straffes eller behandles?

Norge har aldri sett en lignende rettsak. For noen ser det ut til at det gjør godt å fokusere på om Breivik er tilregnelig eller utilregnelig. Det tar bort noe av brodden ved det han har gjort. Er han syk forklarer det noe – vi har en knagg å henge han på. For hvordan kan en hvit, tilsynelatende normal nordmann begå en handling de færreste klarer å fatte?

De første rettspsykiaterne har lagt vekt på at terroristen bodde hjemme hos sin mor. At han bare hadde 5-6 kaffekopper med venner det siste året og at han i hovedsak var sosial på nett. Til sammen ser de disse forholdene som begrunnelser for sin diagnose av terroristen som paranoid schizofren. Etter å ha skummet deres rapport er det ordene «paranoide og grandiose vrangforestillinger» som sitter igjen. Disse brukes om det det meste, inkludert ting politiet i sin etterforskning har funnet ut er reelle og ikke bare vrangforestillinger. Likevel nekter rettspsykiaterne å endre på noe som helst i sin rapport eller konklusjon. De legger også stor vekt på morens forklaring til de like i etterkant av terrorhandlingene. Vel, er det noen her til lands som virkelig har behov for å se på terroristen som kun psykisk syk, må det vel være henne? Det er en grunn til at hun har vært innlagt store deler av tiden etter den fatale dagen i juli i fjor.

Personlig hadde det vært greit om terroristen ble kjent utilregnelig og slik i teorien ville kunne sperres inne på livstid. Men dersom så skulle skje, er det et tilbakeslag for Norge som rettsstat. Selv om han skulle lide av en psykisk sykdom, er ikke det noen årsak til å unnskylde hans handlinger. I teorien vil da omtrent enhver som bedriver tida sin på nettspill og i hovedsak pleier sosial omgang via nett kunne gjøre omtrent hva de vil uten å kunne straffes. Uavhengig av hvor grusom eller godt planlagt ugjerningen er.

En annen dom enn at han er tilregnelig og følgelig må straffes er for meg utenkelig.

Men rettspsykiaternes rolle i retten bør avstedkomme en grundig gjennomgang i etterkant av denne rettssaken. Dersom ikke den jevne nordmanns tro på rettssystemet skal forringes.

Noe vi også bør diskutere, er bruken av internett. Nettet har gjort det lett å innhente informasjon, synspunkter og å utveksle idéer med andre. Det demokratiske problemet med nettet er at det er lett å finne det man vil finne. Uten kritiske røster, og uten noen form for garanti for at det man finner er korrekt. Demokratiet og samfunnet vårt er bygd på et åpent samfunn hvor det meste skal kunne ytres og diskuteres. På nett skjer ikke dette – og det er lett å lukke seg inn i sin egne boble. Stoltenberg ønsket i sin nyttårstale digitale nabokjerringer. Sånn funker det dessverre ikke. På de lukkede foraene hvor høyreekstreme slippes ut i fri dressur er det ikke rom for kritiske røster. Ytrer du deg kritisk til deres idéer vil du bli kastet ut. I tillegg vil det for de fleste være en prøvelse bare å gå inn på slike fora – det er lett å miste nattesøvnen av mindre. Men kanskje burde flere gå inn – om ikke annet bare for å se hva folk rundt oss i Norge faktisk tror og mener i 2012.

Ville 22/7 ha skjedd uten internett?

Ulønnsom innvandring?

En noe treg replikk på Dagens Næringslivs oppslag for noen uker siden. «Ulønnsom innvandring» var den tabloide varianten på fronten.

SSBs forskere har konkludert med at innvandring ikke lønner seg. Tanken på at noen (spesielt kanskje et statlig foretak) setter seg ned for å se om én befolkningsgruppe er lønnsom eller ikke er uspiselig. Spesielt når man begynner å se på hva som ikke lønner seg.

Det tallene viser er nemlig at innvandring lønner seg. I første ledd. Det er når disse innvandrerne får barn som integreres i det norske samfunnet at det blir ulønnsomt. Med andre ord; integrering lønner seg ikke. Og det at innvandrere får barn lønner seg ikke.

Det største problemet er egentlig at nordmenn ikke lønner seg – så når innvandrere integreres og blir nordmenn lønner heller ikke de seg. Heldigvis i Norge har vi ennå noen liter olje å bore opp – så både de ulønnsomme borgerne (alle nordmenn) og de lønnsomme borgerne (arbeidsinnvandrerne) kan bo her noen år til.

Men etterhvert må vi ta en debatt på hvordan vi vil prioritere. Og hvordan vi skal finansiere våre velferdsgoder. Kanskje ved å justere opp det generelle skatte- og avgiftsnivået til å bli likt våre naboland? Tiden vil vise – først må vi komme oss velberget gjennom noen år med borgerlig styre. Deretter er det klart for å meisle ut en ny, bærekaftig velferdsstat. For alle nordmenn.

Hver fjerde nordmann har innvandrerbakgrunn i 2060 sier fremskrivningene fra SSB. Men hvor lenge er man innvandrer? Jeg har selv både samisk og kvensk blod i mine årer – burde ikke jeg da også vært regnet med som «med innvandrerbakgrunn»?...

Sommeren er her!

Sett deg i gresset og se på andre virre rundt.

Hvorfor velge bare én?

I sommer skal flått, mygg, skrekkfisk, slankehysteri, diabetes, hjertefeil, alzheimer, treningstips, lav-karbo, kalorier og nøkkelhullsmerkede varer og «slik gjør du ditt eller datt» få ta seg en velfortjent ferie. Jeg har herved mentalt filtrert alt bort til fordel for det å nyte sommeren.

Det skal gjøres ved …
… å spise masse is. Soft-is, saftis, fløteis. Bare det kommer litt sol er unnskyldningen og humøret for en is på plass.

… å bade mest mulig. Alt over 14 grader går greit å bade i etter en eventuell sjokkartet tilvenning. Det å svømme og plaske rundt i havet, et vann eller basseng er rett og slett herlig. Uten tanke for hvor mange kalorier som måtte forsvinne.

… å spise jordbær med både fløte og sukker på.

… å drikke drikker som ikke er lite, light eller lette men smaker godt og nytes best skummende kalde.

… å ikke være til stede. Tenk så deilig å gå noen uker uten å tenke i statusoppdateringer eller tweets. Og ikke minst til å venne seg av med å sjekke andres trivialiteter.

… å gjøre absolutt ingenting. Innimellom bare ta seg tid til å nyte nået. Sette seg ned og være fornøyd med tingene slik de er. Ikke tenke på alt som burde være, måtte være – bare koble ut og sette seg selv på lading noen minutter. Og tenke at hei – jeg har det ikke så verst. Jeg har det faktisk svært bra – akkurat her og nå.

God sommer!

Kjøp av bolig

Til tross for at det å kjøpe seg et hjem er den dyreste handelen vi gjør, bruker de fleste mer tid på å kjøpe bil enn bolig. Det kan koste dyrt.

Vi kjøpte huset vårt med tanke på mer eller mindre å totalrenovere det. Derfor brydde vi oss heller ikke om å sjekke alt like grundig. Tilbygget som inneholdt bad skulle vi blant annet rive – det å bry seg om fukt og en dårlig sluk på badet var derfor ikke nødvendig. De forrige eierne hadde gjort noe, det gjorde derfor huset attraktivt for oss. Taket var nytt og selv om overflatene innvendig holdt lavere standard enn vi har vært vant til var huset fullt beboelig inntil vi gradvis får gjort alt. Noe av det viktigste med renovering: Ikke gjøre alt på en gang!

Det de færreste er klar over, og som køen av saker inn til forsikringsklagekontoret vitner om, er at du som kjøper av bolig har svært lite du i ettertid kan reklamere over. Alt som er synlig på visning tar du som kjøper på deg alt ansvar for. Det som eventuelt har vært skjult på visning men er synlig når boligen er tom skal reklameres over der og da. Etter dette er det kun skjulte feil og mangler det er mulig å reklamere over til selger.

Taket vårt på 10 kvm skjulte 7 (!) vepsebol.

Ved kjøp av leilighet er det normalt færre store feil som kan skjule seg enn ved kjøp av et hus. Da vil borettslag eller sameie være ansvarlige for selve bygget mens det kun er det innenfor veggene som er ditt ansvar. Huset vi har kjøpt er fullt av gode eksempler på ting man burde ha merket seg ved visning. Under taket på tilbygget vårt manglet myggnetting. Kanskje en liten ting i seg selv, men noe som faktisk er synlig utenfra på en enkel måte. Denne lille mangelen har gjort at isolasjonen var helt ødelagt, til og med dampsperren var det hull i, etter at veps har kost seg i taket. Dersom vi hadde kjøpt huset uten tanke på å rive tilbygget, ville det vært en relativt stor kostnad å få fikset taket.

Forrige eier har «pyntet» litt rundt vinduene med å slå på flere bord for å ramme inn vinduene litt mer. Det hadde han gjort uten å gjære som han burde, dersom det hadde fått stå slik noen år til hadde vinduene råtnet. Det var allerede etter to-tre år begynt å bli noe råte. Og disse vinduene hadde klart seg helt fint fra 70-tallet. Til nå.

Jeg kan fortsette ganske lenge med gode eksempler fra huset vårt på hvordan ting ikke burde være. Men moralen i historien er ganske enkelt at dersom du ikke har peiling, ta med en kompis som er fagmann! En ordentlig fagmann – ikke en sånn som tror han har det. Forrige eier lever ennå i den tro at han er svært handy. Kjenner du ingen dyktige håndverkere lei inn en for én time eller to til å være med på visning. Det å få satt opp en privatvisning på dagtid er stort sett ikke noe problem. Selger er nemlig interessert i å selge og da må nesten potensielle kjøpere få besiktige boligen.

Det går fremover!

Eldre tilbygg fra 70-tallet med bad og gang.

Alt revet innvendig – kun skallet igjen.

Skjelettet igjen.

Alt borte. Da gjenstår det å få bort alt av materialer.

Vi har et stort hull!

Endelig ferdig med alt nede i bakken.
Kjelleren klar og jord fylt inntil.

Deilig å se tegningene mine i 3D!

Begynner å få en viss anelse om størrelsen.

I alle prosjekter når det gjelder bygg er det fort gjort å feilberegne kostnad, tid og egne evner. Med en samboer som er bygg- og tømrermester er evnene på plass. Kostnadene har vi nok undervurdert noe – men det var vi egentlig klar over før vi gikk i gang. Stedet vi holdte på å gå på en blemme var det med tid. Jobb, baby og hund tar sitt. For to uker siden var ingenting kommet ordentlig i gang og vi så svært mørkt på hele prosjektet. Muring av kjeller og det å få opp reisverk og tak på tilbygget var i rute; der hadde vi leid inn folk. Problemet var alt vi skulle gjøre.

Rive alt av kledning på huset (som har vist seg å være intet mindre enn 4 lag med panel), isolere, lekte ut, isolere mer, legge ny kledning, male, bytte alt av vinduer og dører, pusse opp rommet til sønnen vår og selvfølgelig alt det resterende på tilbygget. I tillegg til å få bort alt av materialer underveis i rivinga. Det blir mye papp og materialer som må kjøres bort. For ikke å glemme haugen med jord vi ennå har stående i hagen.

Men takket være uvurderlig hjelp fra svigerfamilien den siste halvannen uka har vi virkelig fått fart på ting. Noe som er viktig når man skal i gang med slikt er å bli ferdig med ting. Å se at det går fremover. Og nå kan vi endelig puste litt ut og begynne å ane konturene både av hvordan det blir og at det ikke er umulig å bli ferdig før vinteren setter inn.

Sånn så huset ut når vi overtok.

Det siste av fire lag med kledning på tur ned.

I gang med oppbygginga.
Luft erstattes med glava som isolasjon.

Musebånd og sløyfer snart på plass.

Nesten ferdig vegg!

Mangler kun maling på bånd og rundt vinduer.
Tydelig kontrast mellom det gamle og det nye.
Og viktigst: Isolert og tett!