En fare for demokratiet

Den uttalte trusselen mot den vestlige verdens levemåte og demokrati er islamske fundamentalister – for mange vil det si muslimer generelt.

Det ingen snakker høyt om er at mens arabere over hele Midtøsten demonstrerer og risikerer livet for demokrati avsettes demokratiet i Europa. Lovlig valgte regjeringer blir satt til side for teknokratier. Valgregler endres rett i forkant av valg for å sikre «riktig» valgresultat. Trusler uten rot i virkeligheten brukes for å påvirke befolkningen til å velge «rett».

Statenes aksjon for å redde Europas banker og finansmiljøer betales nå av en generasjon som går tapt og europeere som kastes ut av sine hjem. Sosiale nødnett forsvinner. Lønningene senkes. Oppsparte midler, pensjoner og fremtidsdrømmer knuses under mantraet om å redde euroen og å opptre forsvarlig.

Hva har disse menneskene gjort som er så uforsvarlig? Over 50 % av greske og spanske ungdommer er arbeidsledige – er det fordi de er så late og uforsvarlige? Hva skjer om noen år når disses barn skulle bidratt til samfunnet – barn som ikke blir født fordi de unge ikke har mulighet til å etablere seg? Hva gjør det med en generasjon som får sin fremtid så brutalt ødelagt?

Dersom Europa virkelig skulle «redde» disse landene burde de først satt seg ned og sett på hvor mye gjeld som er legitim – før de krever at noen som helst må betale. Deretter kunne de sett på utvei – en som ikke raserer livene til millioner av europeere og gjør krisen blir verre.

Det er nemlig ingen automatikk i at gjeld skal innfris. Vi må også se på hvorfor et land har gjeld. Som et godt eksempel betalte Haiti til langt inn på 90-tallet ned på sin gjeld til Frankrike. Hvorfor? Frankrike krevde erstatning fra Haiti når slavehandelen ble forbudt. Til slutt ble gjelden slettet – ingen har i dag problemer med å se hvorfor. Det vi heller lurer på er hvorfor den ikke ble slettet tidligere.

Kanskje må noen land gå konkurs for å kunne gjenreise seg. Ganske enkelt gjøre som Island og koble ut resten av verden for en periode. Vi burde latt bankene gå konkurs – men nå er det for sent å angre på kausjoneringen. Jeg krysser fingrene for at bankenes millionbonuser ikke skal ødelegge ennå mer for mine jevnaldrende i sydligere deler av Europa. Og må innrømme at jeg priser meg lykkelig for å kunne bo i Norge – som er et av verdens beste land å bo i.