Mamma og student på blåblått budsjett

Høstens store nyhet, at de blåblå har lagt frem et blåblått budsjett, begynner å bli ganske utdebattert. Men konsekvensene av budsjettet vil ikke merkes før over nyttår. For det er ikke slik at «det bare er politikk». Politikk er nemlig noe som på mystisk vis manifesterer seg for oss alle rundt omkring i dette snodige lille landet på én eller annen måte.

Foto: D Sharon Pruitt

Vi blir ikke hardt rammet av budsjettet. Vi er stort sett litt sånn midt på treet i det meste. Men som student og mamma vil (dersom alt går gjennom etter samtalene med Krf og Venstre) høstens politiske thriller kunne få stor betydning for oss.

Barnehageprisene fortsetter å stige. Det er kanskje ikke de store summene. Men på studentbudsjett blir de små summene store. Med en samboer som er i vanlig jobb, er vi over grensa for å kunne få reduksjon i satsene. Å kutte ut barnehagen deler av uka for å spare penger er ikke særlig aktuelt; vi har nemlig en gutt som stortrives i barnehagen sin! Da må heller mamma jobbe litt. Sånn at de regningene kan betales. Uansett ville det å ha han hjemme ikke frigjort studietid.

Av likestillingshensyn har skatteklasse 2 for ektefeller lenge vært planlagt fjernet, også av de rødgrønne. I teorien kan dette være vel og bra. Problemet er at dette også rammer på en annen måte; nemlig ekteskap hvor den ene har lav eller ingen inntekt på grunn av uførhet eller for eksempel studier. Her rammes vi, ganske hardt. Arbeidslinja er vel og bra, og joda, da må jeg jobbe. Men kanskje hadde det vært greit for staten at jeg faktisk fikk studert ferdig også? En halvveis fullført master er svært lite verdt... og strengt tatt bortkastede penger for staten Norge!

I rettferdighetens navn så får jeg (i og med at jeg må jobbe mye mer) omtrent 400 kroner i skattelette. Vi kan kjøpe rimeligere campingvogn som vi ikke har råd til. Segway som vi ikke har råd til. Bestille mer fra utlandet på nett som vi ikke har råd til. Og handle mer på kvota hjem. Hadde vi bare hatt råd til ferie. Det er bare så synd at jeg samtidig må bli deltidsstudent for å jobbe halve tida, for å veie opp inntektstapet vi blir å ha. Som forsåvidt ikke er mulig på mitt studie, da du der enten studerer fullt eller ingenting.

Jeg kan forstå de i enkelte partier som ikke helt klarer å forstå disse små problemene. Men på sikt skapes et klasseskille i forhold til høyere utdanning. Jeg skulle gjerne hatt foreldre som kunne betale studiene mine, eller innkassert en skattefri arv. Dessverre er det vanskelig å bestille!

Det eneste positive jeg kan se med årets budsjett er at det viser, med all tydelighet, at det er en forskjell på de politiske partiene. Så kanskje ved neste valg, kan noen av dere som synes «alt er så likt», ta et litt mer velfundert valg?...