Verdensmesterne

Selv om en stor del osloensere har begynt å ønske seg OL igjen, skal jeg la det ligge i og med at debatten tross alt ble gravlagt når det ble vedtatt at Norge ikke skulle ha OL ennå (eller rettere sagt; at Tromsø ikke skulle ha OL).

Det som gjør meg forundret, er vår tro på reklameverdien av et sportsarrangement. Da spesielt et VM på ski. Øh... hvor stor andel av verdens befolkning går på ski? Og hvor stor del har interesse av å se på det? For ikke da å glemme; hvor mange av de som faktisk ser på ski på TV tenker «dit skal jeg på ferie»? Er det mange av dere som har besøkt Liberec i Tsjekkia?

Men Norge er så spesielt, at når folk i Europa (jada det er VM, men ikke særlig stort utenfor Europa – spesielt ikke i de nordiske grenene) ser skiløypene eller hoppbakkene bare må de komme til oss.

Det som irriterer meg grenseløst, er at de inkompetente politikerne i Oslo kommune kommer unna med vanvittige økonomiske overskridelser til et arrangement som ski-VM, delvis fordi «vi må huske på reklameverdien». Det er ingen reklameverdi i et VM! Og selv om vi kan synes Holmenkollen er en flott hoppbakke, burde vi kanskje snart innse at de færreste turister er interessert i skihopp. Igjen; hvor ofte har du dratt på ferie for å se en hoppbakke? Det finnes kanskje noen japanere, finlendere, østerrikere eller tyskere som vil synes det er morsomt å ha sett – men alle andre som blir trukket med dit vil være mer fascinert av tanken på at noen er tullete nok til å sette utfor en sånn bakke på ski.

Eller som en brasilianer vi hadde på besøk i mai: Han syntes snøflekkene i bakken i Tryvann rett bak Holmenkollen var mye mer spennende. Selv om han smilte til alt og syntes alt var «cool», var det tydelig at en hoppbakke ikke var spesielt kult. Plastposer over rompa, og så full fart nedover, det var virkelig kult.