Frihet?

Frihet har for meg som er langt ute til venstre fått en negativ klang de siste årene. Hvorfor jeg har latt høyresida også for meg ta patentet på noe som har vært så fundamentalt viktig for arbeiderbevegelsen er jeg litt usikker på. Jeg vil ha friheten tilbake på dagsorden!

Jeg vil også ha frihet.

Frihet til en grunnskole som er åpen for alle. Som er så god at privatskole aldri blir noe alternativ. Og så god at alle i samfunnet står godt rustet til å møte livets utfordringer.

Frihet til å bestemme hva jeg skal studere. Når jeg skal studere. Uavhengig av hva mine foreldre har råd til. Ut fra mine ønsker. Mine mål.

Frihet til å være med å bestemme på min arbeidsplass. Stedet hvor halvparten av livet (den halvparten av når jeg er våken) tilbringes.

Frihet til ikke å måtte spare i usikre fond til jeg blir pensjonist. I visshet om at staten vil belønne meg etter et langt liv som skattebetaler.

Frihet til å kunne dra til legen når jeg har behov for det. Og få den hjelpen jeg trenger. Av landets beste leger. Uten spørsmål om forsikring. Eller inntekt. Og uten at jeg må være frisk for å kjempe for mine rettigheter.

Frihet til å ha mitt barn i barnehage. Til en pris jeg har råd til. Uten tanke på om jeg er flyvertinne i SAS eller jurist.

Frihet til et hjem som tilfredsstiller mine behov og min livssituasjon. Uten at familien min får store økonomiske problemer den dagen renta endrer seg. Uten at foreldrene mine må ha en formue på lur til meg. Uten at jeg må kjøpe en bolig som faller fra hverandre.

Frihet til å leve livet mitt – slik jeg vil i et samfunn hvor lykke ikke blir utdelt etter saldo på konto!